HMS kurs for verneombud

I henhold til Arbeidsmiljølovens §6-5 plikter arbeidsgiver å sørge for at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte. 

Dette kurset har med hensikt å gi en slik opplæring. I dette kurset vil du få en innføring i Arbeidsmiljøloven (AML) med hovedvekt på Helse, Miljø og Sikkerhet. Vi gjennomgår også internkontrollforskriften, og gir en grundig gjennomgang av hva verneombudets oppgaver innebærer.

Lykke til!

Arbeidsmiljøloven kapittel 1

• § 1-2 Loven omfatter de virksomheter som sysselsetter arbeidstakere. Unntaket er sjøfart, fangst og fiske.
• § 1-8 Med arbeidstaker menes enhver som utfører arbeid i annens tjeneste.
• § 1-8 Med arbeidsgiver menes enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som er bestemt om arbeidsgiver gjelder også for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.
  
  Arbeidsgiver må jobbe målrettet mot at ulykker og skader blir unngått, og gjennomføre nødvendige tiltak for å forhindre at det oppstår situasjoner som kan gå ut over helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsgiver må aktivt bruke arbeidsmiljøloven og dens forskrifter for å fremme kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet i virksomheten.

Arbeidsmiljøloven kapittel 1

      § 1-1 Lovens formål

• Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
• Bedriften skal ha en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.
• Bedriften skal sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet.
• Bedriften skal legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon.
• Bedriften skal gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i bedriften selv kan ivareta og utvikle arbeidsmiljøet.
• Bedriften skal bidra til et inkluderende arbeidsliv.
• Hjemmelsregisteret inneholder sentrale forskrifter innenfor arbeidsmiljøloven. Du kan finne en oversikt over forskrifter tilknyttet ulike bedrifter her. Vi anbefaler å finne de som er relevant for deg og virksomheten du er tilknyttet.

Arbeidsgivers plikter

§ 2-1 Arbeidsgiver har en del plikter som er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Dette innebærer blant annet at arbeidsgiver skal:

• § 2-1 Sørge for at bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven blir holdt. «Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.»
• § 2-2 Sørge for forsvarlig arbeidsmiljø overfor innleide arbeidstakere. Du finner en en oversikt over arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere (innleid arbeidskraft) her.
• § 3-1 Sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten for å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Hvordan man kan utføre systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid vil bli belyst senere.

Arbeidsgivers plikter

• § 3-2 Gjøre seg kjent med og utarbeide rutiner og instrukser for å ivareta sikkerheten og redusere risiko på arbeidsplassen. Blant annet ved at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig.
• § 3-4 Vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne.
• § 3-5 Gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
• § 3-6 Legge forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten.
• § 4-3 Legge til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
• § 4-6 Følge opp ved sykefravær og tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

Arbeidstakers medvirkningsplikt

§ 2-3 Du som arbeidsgiver er avhengig av at dine arbeidstakere bidrar til HMS arbeidet. Arbeidstakers medvirkningsplikt er lovpålagt, og innebærer blant annet at arbeidstaker skal:

• Medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
• Delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og aktivt medvirke ved gjennomføring av tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.
• Bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og medvirke til å hindre ulykker og helseskader.

Arbeidstakers medvirkningsplikt

• Varsle verneombud og arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener de ikke kan fortsette uten at det kan medføre fare for liv eller helse.
• Varsle om trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
• Være med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplaner ved sykefravær.
• Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde.

Krav til arbeidsmiljøet

« § 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet:

Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.»

• Virksomheten skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn.
• Virksomheten skal så langt det lar seg gjøre tilrettelegge slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten.

Krav til arbeidsmiljøet

• Det skal legges vekt på å forebygge skader og sykdommer i planlegging og utforming av arbeidet. Det skal foretas risikovurdering knyttet til alenearbeid. Nødvendige tiltak som kan forebygge og redusere risiko skal iverksettes.

§ 4-2 Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling

• Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som blir brukt i bedriften, og medvirke i utformingen av dem.

Krav til arbeidsmiljøet

§ 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

• Arbeidet skal tilrettelegges slik at integritet, verdighet, sosial kontakt og kommunikasjon blant arbeidstakerne ivaretas.
• Arbeidstaker skal beskyttes mot vold, trusler og trakassering.

§ 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljøet

• Fysiske arbeidsmiljøfaktorer skal være fullt forsvarlig.
• Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger.

§ 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare

• Kjemikalier og biologisk materiale skal håndteres forsvarlig, og virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre helseskader som følge av det.

Krav til arbeidsmiljøet

§ 4-6 Særlig om tilrettelegging

• Arbeidsgiver skal så langt det lar seg gjøre tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, og iverksette tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid.

§ 5-1 Registrering av skader og sykdommer

• Arbeidsgiver skal sørge for registrering av personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Registreringen må ikke inneholde opplysninger av personlig karakter, dersom det ikke foreligger noe samtykke. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg.

§ 5-2 Arbeidsgivers varslings- og meldeplikt 

• Arbeidsgiver skal straks og på hurtigst måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke.

Arbeidsmiljø, arbeidsrelasjoner og inkluderende arbeidsliv

Arbeidsmiljø

Vi har nå gått gjennom lovens krav til arbeidsmiljøforhold. Det er også viktig å være bevisst hvilke positive og negative helsemessige konsekvenser arbeidsmiljøet kan medføre.

• Arbeidsgiver og arbeidstakere bør sørge for å kartlegge det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet med jevne mellomrom, som en del av internkontrollrutinene. Et godt arbeidsmiljø vil gi grunnlag for en meningsfylt og helsefremmende arbeidssituasjon. Der arbeidsmiljøet virkelig er godt, får og tar også de ansatte ansvar og bidrar positivt til en god arbeidsdag for alle.

Arbeidsmiljø, arbeidsrelasjoner og inkluderende arbeidsliv

• Trakassering, konflikter, vold og trusler kan gi psykiske og fysiske helseproblemer, noe som igjen kan føre til sykefravær, og i alvorlige tilfeller til uførepensjonering. Samlet sett fører dårlig psykososialt arbeidsmiljø til store kostnader for samfunnet og arbeidsgiver, men først og fremst går det ut over den enkelte arbeidstaker, som får ødelagt sin livskvalitet.

Arbeidsmiljø, arbeidsrelasjoner og inkluderende arbeidsliv

Arbeidsmiljø og arbeidsrelasjoner

Viktige punkter for å oppnå et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsrelasjoner er:

• God kommunikasjon og godt samarbeid.
• Faglig og personlig utvikling.
• Partssamarbeid og medvirkning fra de ansatte.
• Forutsigbarhet og tydelighet med hensyn til fordeling av ansvar i virksomheten.

Arbeidsmiljø, arbeidsrelasjoner og inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv (IA) har som mål å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Å arbeide for et inkluderende arbeidsliv innebærer blant annet

• Å tilrettelegge for arbeidstakere slik at de bevarer sin helse og arbeidsevne.
• Å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne og arbeidstakere med funksjonshemming.
• Å sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær.
• Å iverksette tiltak for å hindre utstøting av arbeidstakere.
• Du kan lese mer om IA her og her.

Verneombud

Verneombudets funksjon og oppgaver

Verneombudet skal påse at lovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt og varsle dersom det blir kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare. Selv om verneombudet har tilsyns- og kontrollfunksjoner, betyr det ikke at arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet innskrenkes.

§ 6-1 Plikt til å velge verneombud

• Ved hver virksomhet som går inn under loven skal det velges verneombud.
• Ved virksomhet med færre enn 5 arbeidstakere kan det skriftlig inngås en annen ordning, og det må ikke være verneombud ved virksomheten.
• Ved virksomhet som består av flere avdelinger og arbeidet foregår på skift, skal det normalt velges minst ett verneombud for hver avdeling og skiftlag.
• Virksomhet med flere verneombud skal ha minst ett hovedverneombud.

Verneombud

§ 6-2 Verneombudets oppgaver

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Verneombudet skal særlig påse 

• at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare
• at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand
• at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring
• at arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte
• at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt.

Verneombud

Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren.

Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.

Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.

Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.

Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

Verneombud

Det er viktig at det utarbeides klare rutiner og beskrivelser av verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Verneombudet skal fungere som et mellomledd mellom ledelse og øvrige arbeidstakere.

En av oppgavene til verneombudet er å foreta vernerunder. Her kontrollerer de at forholdene på arbeidsplassen er i samsvar med HMS forskrifter og virksomhetens retningslinjer.

Verneombudet skal ha med seg

• Vernerundeskjema
• Vernerundeprotokoll

Som virkemidler under vernerundene.

Mer om verneombudets oppgaver her.

Verneombud

Taushetsplikt

Verneombudet plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver får vite om personlige forhold eller tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessig analyser og beregninger og forretningshemmeligheter eller, når disse opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet.

Taushetsplikten innebærer blant annet at verneombud ikke kan diskutere eller bringe videre forhold som er underlagt denne plikten, med mindre den det gjelder samtykker.

Verneombud

Opplæring

Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for at den skal kunne utøve sitt verv på en forsvarlig måte. Opplæringen skal tilpasses den enkelte virksomhets behov og utfordringer. Arbeidsgiver og arbeidstakerne i den enkelte virksomhet kan avtale en kortere opplæringstid enn 40 timer.

Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale, må partene i virksomheten rette seg etter det arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner er blitt enige om når de gjelder timetall eller bestemte prosedyrer for å fastsette opplæringens varighet. Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstiden, og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Er opplæringen lagt til fritiden, får man lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg.

Verneombud

Tid til arbeidet

Verneombudet skal ha den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte, og i utgangspunktet er det verneombudet selv som avgjør hvor mye tid som er nødvendig. Det kan skilles mellom mer rutinemessige oppgaver og tilfeller hvor verneombudet må gripe inn i farlige situasjoner i arbeidet.

De mer rutinemessige sidene ved verneombudets arbeid bør drøftes i samarbeid med arbeidsgiver, slik at dette kan tilpasses verneombudets øvrige arbeid. Oppstår det uforutsette situasjoner som krever at verneombudet griper inn, skal verneombudet alltid kunne forlate sitt arbeid.

Verneombud

Vi anbefaler å ha disse dokumentene/sidene tilgjengelig (i tillegg til arbeidsmiljøloven og dens tilhørende forskrifter) i arbeidet:

- Roller i HMS-arbeidet

- Verneombudets oppgaver og rolle

Arbeidsmiljøutvalg

ARBEIDSMILJØUTVALG 

§ 7-1 Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg

• I virksomhet hvor det jevnlig er minst 30 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg, hvor arbeidsgiver, arbeidstakere og bedriftshelsetjenesten er representert.
• Også i virksomhet med mellom 10-30 arbeidstakere skal arbeidsmiljøutvalg opprettes dersom en av partene ved virksomheten krever det.

Arbeidsmiljøutvalg

§ 7-2 Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver

Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:

• Spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste.
• Spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet.
• Planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9.
• Andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, arbeidsprosesser og forebyggende vernetiltak.
• Etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid jf. § 3-1.

Full oversikt over arbeidsmiljøutvalgets oppgaver finner du her.

§ 7-4 Utgifter, opplæring mv.

• Arbeidsgiver er ansvarlig for utgifter til opplæring.

Informasjon og drøfting

§ 8-1 Plikt til informasjon og drøfting

• I virksomhet som jevnlig har minst 50 arbeidstakere skal arbeidsgiver informere om og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med arbeidstakernes tillitsvalgte.

§ 8-2 Gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting

Informasjon og drøfting skal innebære:

• Virksomhetens aktiviteter og økonomiske situasjon.
• Bemanningssituasjon i virksomheten.
• Beslutninger som kan føre til vesentlig endring i organisering eller ansettelsesforhold.

Kapittel 9 Kontrolltiltak i virksomheten

§ 9-1 Vilkår for kontrolltiltak i virksomheten

• Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en unødvendig belastning for arbeidstaker.
• Se mer om hvordan og når det skal utføres kontrolltiltak i virksomheten.
• Lov om innhenting av helseopplysning ved ansettelse er regulert i arbeidsmiljølovens § 9-3.

§ 9-5 Innsyn i arbeidstakers e-post mv.

• Her kan du lese mer om arbeidsgivers vilkår for innsyn i arbeidstakers e-post. Dette er regulert i forskrift til personopplysningsloven.

Arbeidstid

§ 10-1 Definisjoner

• Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.
• Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

§ 10-2 Arbeidstidsordninger

• Arbeidstiden skal være slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.
• Arbeidstaker som regelmessig arbeider på natten har rett til fritak fra arbeidstidsordningen som gjelder for arbeidstakergruppen dersom arbeidstaker av viktige velferdsgrunner har behov for det, og fritaket kan gjennomføres uten ulempe for virksomheten.

§ 10-4 Alminnelig arbeidstid

• Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Unntakene får du en oversikt over her.

Arbeidstid

§ 10-6 Overtid

• Arbeidstid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres med mindre det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.
• Arbeidstid utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid regnes som overtidsarbeid.
• Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.

Arbeidstid

• Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid dersom vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.
• For overtidsarbeid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent.

Se flere bestemmelser om overtidsarbeid her.

§ 10-7 Oversikt over arbeidstiden

•  Oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet, skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte.

Fri og pauser

§ 10-8 Daglig og ukentlig arbeidsfri

• Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.
• Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager.
• Det finnes unntak.

§ 10-9 Pauser

• Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer.
• Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.
• Les mer om pauser her.

Fri og pauser

§ 10-10 Søndagsarbeid

• Det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søndag eller helligdag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Les mer om søndagsarbeid her.

§ 10-11 Nattarbeid  

• Arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 er nattarbeid. Les mer om bestemmelsene for nattarbeid her.

Kapittel 11 Arbeid av barn og ungdom

§ 11-1 Forbud mot barnearbeid

• Barn som er under 15 år skal ikke utføre arbeid som går inn under Arbeidsmiljøloven. Unntaksvis kan barn utføre kulturelt arbeid, lett arbeid dersom barnet har fylt 13, praktisk yrkesorientering godkjent av skolemyndighetene dersom barnet har fylt 14. Personer under 18 år må ikke utføre arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang.
• Les mer om bestemmelsene rundt arbeid av barn og ungdom her.

Rett til permisjon

§ 12-1 Svangerskapskontroll

• Arbeidstaker som er gravid har rett til fri fra arbeidet med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll dersom slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden.

§ 12-2 Svangerskapspermisjon

• Arbeidstaker som er gravid har rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet.

§ 12-3 Omsorgspermisjon

• Faren har rett til to uker permisjon i forbindelse med fødsel.

§ 12-4 Fødselspermisjon

• Mor skal ha permisjon de første seks ukene etter fødsel.

Rett til permisjon

§ 12-5 Foreldrepermisjon

• Foreldrene har rett til permisjon i til sammen tolv måneder. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet har rett til permisjon i inntil to år.

§ 12-9 Barns og barnepassers sykdom

• Arbeidstaker har rett til permisjon dersom barnet han/hun har ansvar for er sykt. Denne retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Arbeidstaker har rett til permisjon inntil 10 dager hvert år eller inntil 15 dager dersom han/hun har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn har rett til dobbelt så mange permisjonsdager.

Rett til permisjon

§ 12-11 Utdanningspermisjon

• Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i tre år, og vært ansatt hos arbeidsgiver de siste to årene, har rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanningen må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon.

§ 12-12 Militærtjeneste mv.

• Arbeidstaker har rett til permisjon ved pliktig eller frivillig militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste. Arbeidstaker som ønsker å fortsette i stillingen etter tjenestegjøringen må da varsle arbeidsgiver før tjenesten begynner.
• Du kan lese flere bestemmelser om permisjon her.

Vern mot diskriminering

§ 13-1 Forbud mot diskriminering

Diskriminering på grunn av politisk syn, alder eller medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er forbudt.

Her gjelder stort sett Likestillings- og diskrimineringsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.

Ansettelsesforhold

Kapittel 14 om ansettelsesforhold

• Arbeidsgiver skal informere arbeidstakere og innleide arbeidstakere på ledige stillinger i virksomheten.
• Arbeidstaker skal vurdere bruken av deltid med tillitsvalgte minst én gang per år.
• Arbeidstakere som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre arbeidstakeren ikke er kvalifisert.
• Fortrinnsretten gjelder blant annet også for midlertidig ansatte (ikke vikariat) og arbeidstakere som har vært ansatt i virksomheten i minst 12 måneder de siste to år.
• Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor ny ansettelse, dersom arbeidstaker er kvalifisert.

Ansettelsesforhold

• Ved brudd på reglene om fortrinnsrett kan arbeidstaker kreve erstatning.
• Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold.
• I arbeidsforhold med en samlet varighet på mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
• I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned, eller ved utleie av arbeidskraft skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.
• En oversikt over minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen finner du her.
• Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås i noen tilfeller.
• De samme reglene gjelder for bemanningsforetak.

Opphør av ansettelsesforhold

Kapittel 15 - Opphør av ansettelsesforhold.

• Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal det så langt det er mulig drøftes med arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det. Både grunnlag for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes.
• Med masseoppsigelser menes oppsigelser overfor minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, uten at oppsigelsene er begrunnet i de enkelte arbeidstakers forhold. Du finner mer informasjon om krav og arbeidsgivers plikter rundt masseoppsigelser her.
• Oppsigelsesfrister: Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. For arbeidstakere som har vært ansatt i mer enn 5 år sammenhengende, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 2 måneder. Har arbeidstakeren vært ansatt i mer enn 10 år sammenhengende, er den gjensidige oppsigelsesfristen på 3 måneder.

Opphør av ansettelsesforhold

• Oppsigelsesfrister løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen ble levert.
• Oppsigelse fra arbeidsgiver skal skje skriftlig, og skal leveres personlig eller som rekommandert brev, og anses å ha funnet sted da arbeidstaker har mottatt den.
• Oppsigelsen skal blant annet inneholde arbeidstakers rett til å kreve forhandlinger og å reise søksmål.
• Arbeidstaker som fratrer etter lovlig oppsigelse har krav på attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde opplysninger om arbeidstakers navn, fødselsdato, hva arbeidet har bestått i, og om arbeidsforholdets varighet.

Kapittel 17-19 Tvister, tilsynsorganer og straff

Hittil har vi vært igjennom de viktigste kapitlene, paragrafene og forskriftene til Arbeidsmiljøloven i henhold til Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Vi har gitt en beskrivelse av hvordan man kan drive systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid med hensyn til loven og internkontrollforskriften.

• Når det gjelder spørsmål om Tvister, tilsynsorganer og straff, anbefaler vi å lese Arbeidsmiljøloven § 17, § 18 og § 19 som er de siste kapitlene i Arbeidsmiljøloven. Her finner du blant annet informasjon om tvister om arbeidsforhold, hvilke tilsynsorganer du har å forholde deg til, og gjennomgang av straff og lovbrudd.

Internkontrollforskriften

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) har til formål å fremme forbedringsarbeid innen helse, miljø og sikkerhet. Forskriften pålegger virksomheter å innføre og utøve internkontroll. Som vil si systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med lovpålagte HMS krav.

• Internkontroll er et lederansvar, og er en nødvendig forutsetning for godt HMS arbeid i bedriften. Arbeidsgiver plikter systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til HMS i bedriften.
• Dersom virksomheten er omfattet av internkontrollforskriften, skal arbeidsgiver ha et system for å fremme forbedringsarbeid innenfor blant annet arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskader eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester m.m Hensikten er altså å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontroll er kvalitetssikring.
• Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem for å sikre at de følger HMS-lovgivningen. Oppfølgingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Internkontrollforskriften

• Se her for ulike lenker som kan sende deg til ulike sider hvor du kan finne informasjon om hvilke krav som gjelder for din bransje, og gjør deg kjent med disse.
• Ta en titt på veiledning til internkontrollforskriften på Arbeidstilsynets sider her.

Arbeidsgiver må:

• Kjenne til de myndighetskrav som gjelder for virksomheten.
• Ha mål for HMS-arbeidet i virksomheten.
• Kartlegge farer og problemer.
• Lage plan med tiltak for å redusere risiko.
• Ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav i HMS-lovgivningen.
• Sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan utføre arbeidsoppgavene sine, slik at alle relevante helse-, miljø- og sikkerhetskrav overholdes.
• Arbeide systematisk for å sikre at internkontrollen fungerer og blir fulgt opp.

Internkontrollforskriften

Den viktigste delen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er selvfølgelig gjennomføringen av tiltakene, men deler av arbeidet skal allikevel være skriftlig dokumentert. Her skal det gå tydelig frem når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres, og hvordan dere skal forebygge, avdekke og rette opp feil.

Internkontrollsystemet skal inneholde skriftlig dokumentasjon av:

• Mål for helse, miljø og sikkerhet.
• Organisasjon og ansvar.
• Dokumentasjon av kartlegging av risikoforhold.
• HMS handlingsplan.
• Rutiner for håndtering av feil og mangler.
• Kvalitetssikring av HMS-rutinene.

illustrasjon

Avslutning

HMS kurset for verneombud er nå fullført!

Neste steg er å ta HMS testen.

Det gjør du enten ved å klikke på "neste knappen" (pil til høyre).

Kurset og testen er tilrettelagt ut ifra følgende kilder

• Arbeidsmiljøloven og dens forskrifter
• Orientering om medvirkning og vernetjenesten (Arbeidstilsynet Bestillingsnr. 383)
• Internkontrollforskriften
• Arbeidsgivers plikt til å gjennom gå opplæring i HMS-arbeid (Arbeidstilsynet Bestillingsnr. 588)
• Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Arbeidstilsynet Bestillingsnr. 544)

Lykke til med HMS-arbeidet!